Symphony of Time and Architecture er forskningsheftet for avgangsprosjektet mitt ved TU Delft, i studioet Explore Lab. Det spør hva tid faktisk er, før det spør hva arkitekturen skal gjøre med den. Første del arbeider seg gjennom tid fra flere kanter: fysikk, nevrovitenskap og litteratur, med utgangspunkt i blant andre Rovelli, Hawking og Buonomano. Andre del vender seg mot Arktis, mot Altadalen og den strekningen av Eibyelva der prosjektet til slutt skulle ligge.
Argumentet er at bygninger ikke er statiske objekter satt opp mot endring, men ting som lever i tid og kan tegnes for å bevege seg med den. I stedet for å motstå vær, erosjon og årstider kan en struktur settes opp for å svare på dem.
En del av arbeidet var praktisk. Jeg gjennomførte en serie erosjonsstudier i sand, der jeg testet hvordan ulike inngrep oppfører seg i et elvesystem. Én enkelt søyle viser seg å gjøre nesten ingenting med avsetningen, og noen elementer skyver til og med sedimentene unna og etterlater et tomrom bak seg. Samlet i klynger øker de samme elementene avsetningen kraftig. Det funnet gikk rett inn i designet: man kan plassere strukturer slik at de oppmuntrer eller demper elvas egne avsetninger.
Hele avgangsarbeidet kan lastes ned fra TU Delfts arkiv.
