Assembling the Arctic Symphony er designheftet for avgangsprosjektet mitt ved TU Delft, i studioet Explore Lab. Det dokumenterer selve arkitekturen: modellene, tegningene og materialene som kom ut av et år med arbeid ved elva Eibyelva i Alta.
Forslaget er en levende struktur i tre deler. Boenhetene gir ly, og hver av dem er bygd rundt en kjerne i stampet jord som rommer peisen, matlagingen og soveplassene, med en dusj som forsynes av vann samlet fra taket og varmes opp av den samme ilden. Verkstedet ligger i hjørnene av brua og fungerer som stoffskiftet i det hele: det tar tre og jord fra stedet og gjør det om til bjelker, plank og komprimerte jordblokker, og henter energien sin fra elva. Brua binder de to sammen og frakter mennesker, materialer og ideer mellom dem.
Treverket er satt sammen med gammelt gårdslaft og trenagler, tradisjonelle teknikker som knytter bygget til måten man bygde her før. Bygningene skal få lov til å eldes. Når en boenhet nærmer seg slutten av livet sitt, åpner fasaden seg, vann trenger inn i jordkjernen, og kjernen eroderer tilbake til elva den kom fra.
To modeller bærer argumentet. En landskapsmodell i 1:10 000 viser terrenget, den meandrerende elva og de nedre fjellene, bevisst uten arkitektur i seg. En modell i 1:200 setter så strukturen inn i det landskapet og viser den i flere aldre samtidig: forvitrede enheter fra fortiden ved siden av nye enheter under oppføring. Elveleiet i modellen ble laget ved å la sand og vann forme terrenget selv.
Heftet avsluttes med glass og små flasker med materiale hentet hjem fra stedet: jord og mose som fortsatt levde et år etter at det ble samlet inn, elvevann med sand og stein, silt fra vannkanten, skogbunn.
